Hensikten med
undersøkelsen var å legge fram en fiskebiologisk
tilstandsbeskrivelse av forholdene i Selbusjøen og nedre Nea som
grunnlag for videre tiltak, og undersøke tilslaget av ulike
størrelsesgrupper settefisk i både Nea og Selbusjøen som grunnlag
for revurdering av nåværende utsettingspålegg, for deretter å
foreslå fiskefremmede tiltak.
Rapporten som
nå er framlagt er på over 80 sider og er svært omfattende. De som
har jobbet med prosjektet er Jo Vegar Arnekleiv, Jarl Koksvik, Lars
Rønning og Gaute Kjærstad.
TEV ble ved
Kongelig resulusjon av 06.06.1919 gitt tillatelse til regulering av
Selbusjøen mellom kotene 150 m.o.h. og 161.3 m.o.h. For økosystemet
i en innsjø med regulering er tørrlegging med frysing og stadig
utvasking av strandsona klart blant de mest negative effektene. Det
er særlig ørreten som er skadelidende ved regulering.
De senere år er
økosystemet i Selbusjøen blitt påvirket av to nye forhold, nemlig
etableringen av ørekyte og gjedde. Problemet med ørekyte er at den
utnytter de samme næringskategoriene som ørreten og at den derfor
blir en sterk næringskonkurrent. I tillegg har gjedda meldt sin
ankomst i Selbusjøen. Både gjedde, ørekyte og utvasking av
strandsona er med på å gjøre det vanskeligere å være ungfisk i
strandsona, heter det i rapporten. Når det gjelder røye og lake,
mener man at konflikten med gjedde og ørekyte er mindre.
Ørret
Reguleringen av Nea samt
hevingen og senkningen av vannstanden i Selbusjøen er antatt å ha
negativ innvirkning på ørretbestanden. Resultatene fra prøvefisket
viste på sin side at ørreten i Selbusjøen har meget god vekst, er av
god kvalitet og utnytter et spredt spekter av næringsdyr. Det antas
at tilgangen på mysis og pallasea som byttedyr er en av årsakene til
dette.
Tross en
forholdsvis positiv situasjon for ørreten, mener man at bestanden
kan økes og at det her er behov for kompenserende tiltak.
Det mest
aktuelle tiltaket i Selbusjøen med tanke på å styrke ørretbestanden
er fiskeutsetting og da utsetting av ettårig og/eller tosomrig
settefisk.
Røye
Reduksjonen av røye i
Selbusjøen etter introduksjonen av mysis har vært betydelig. Et
utsettingsforsøk i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag av tosomrig
fisk, ga en gjenfangstprosent på hele 15.7. Men på grunn av
etableringen av mysis, tror man at næringstilgangen er for liten og
at utsetting av røye derfor ikke anbefales.
Andre
fiskearter
Ørekyte kan ha en
betydelig negativ innvirkning på ørret gjennom konkurranse om
næring, men kan også være byttefisk for ørret. Utfisking av ørekyte
med ruser ser man på som et umulig prosjekt.
Gjedda, som for
første gang ble oppdaget i Selbusjøen for to år siden, er en
utpreget rovfisk som kan få negative konsekvenser for produksjon av
ørret. Man er skeptisk til at et intensivt garnfiske vil ha noen
virkning, men at lokal utfisking av smågjedder kan være en ide.
Beskatning av storgjedde har på grunn av dens utprega innslag av
kannibalisme, vist seg å være uheldig.
Les mer
i
papirutgaven