 Månen titter opp. Innsendt av Anne Slind. Send bilder til ukasknips@selbyggen.no |
|
      |
|
Fersk
fiskerapport: Av: Brynjar Dahlø - 14-07-2006
Rapporten etter forsøksfisket i Nea og Selbusjøen er nå framlagt. Der kommer det fram at det er ørreten det må satses på, men at det fortsatt må settes ut fisk og at forholdene i nedre deler av Nea bør forbedres. Når det gjelder røya må den nok seile sin egen sjø. Arter som lake, gjedde og ørekyte står man nesten maktesløse overfor. De er nok kommet for å bli, men det er stor usikkerhet om hvor stor skade deres inntreden har påført vassdraget. I de senere åra har det vært foretatt en rekke gjennomganger av fiskeutsettinger i regulerte vann og elver. I Selbusjøen og Nea blir det årlig satt ut 20.000 ensomrig ørret, dette som en pålagt kompensasjon i forbindelse med reguleringene. Fylkesmannens miljøvernavdeling ønsket svar på hvordan tilslaget av utsettingene har vært for å kunne ha et grunnlag for gjennomgang av utsettingspålegget, eventuelt sett i sammenheng med andre tiltak. Etter flere møter med involverte parter ble det i 1996 lagt fram forslag til undersøkelser. Denne ble revidert i 1998 – 2000. Feltundersøkelsen (forsøksfisket) ble foretatt i perioden 2002 -2004 av forskere fra NTNU der de benyttet elektrofiske og et omfattende garnfiske både i Nea og Selbusjøen. Prosjektet er i sin helhet finansiert av Trondheim Energiverk, TEV.Hensikten med undersøkelsen var å legge fram en fiskebiologisk tilstandsbeskrivelse av forholdene i Selbusjøen og nedre Nea som grunnlag for videre tiltak, og undersøke tilslaget av ulike størrelsesgrupper settefisk i både Nea og Selbusjøen som grunnlag for revurdering av nåværende utsettingspålegg, for deretter å foreslå fiskefremmede tiltak. Rapporten som nå er framlagt er på over 80 sider og er svært omfattende. De som har jobbet med prosjektet er Jo Vegar Arnekleiv, Jarl Koksvik, Lars Rønning og Gaute Kjærstad. TEV ble ved Kongelig resulusjon av 06.06.1919 gitt tillatelse til regulering av Selbusjøen mellom kotene 150 m.o.h. og 161.3 m.o.h. For økosystemet i en innsjø med regulering er tørrlegging med frysing og stadig utvasking av strandsona klart blant de mest negative effektene. Det er særlig ørreten som er skadelidende ved regulering. De senere år er økosystemet i Selbusjøen blitt påvirket av to nye forhold, nemlig etableringen av ørekyte og gjedde. Problemet med ørekyte er at den utnytter de samme næringskategoriene som ørreten og at den derfor blir en sterk næringskonkurrent. I tillegg har gjedda meldt sin ankomst i Selbusjøen. Både gjedde, ørekyte og utvasking av strandsona er med på å gjøre det vanskeligere å være ungfisk i strandsona, heter det i rapporten. Når det gjelder røye og lake, mener man at konflikten med gjedde og ørekyte er mindre. Ørret Tross en forholdsvis positiv situasjon for ørreten, mener man at bestanden kan økes og at det her er behov for kompenserende tiltak. Det mest aktuelle tiltaket i Selbusjøen med tanke på å styrke ørretbestanden er fiskeutsetting og da utsetting av ettårig og/eller tosomrig settefisk. Røye Andre
fiskearter Gjedda, som for første gang ble oppdaget i Selbusjøen for to år siden, er en utpreget rovfisk som kan få negative konsekvenser for produksjon av ørret. Man er skeptisk til at et intensivt garnfiske vil ha noen virkning, men at lokal utfisking av smågjedder kan være en ide. Beskatning av storgjedde har på grunn av dens utprega innslag av kannibalisme, vist seg å være uheldig. Les mer i papirutgaven |
| |||
| |||
| |||
|
