Selbu og Tydal » Kraftutbygging

På slutten av 1800 tallet var det en økende etterspørsel etter elektrisk kraft, og teknologisk utvikling gjorde det mulig å regulere større vassdrag.

For kraftutbyggerne i Trondheim lå Nidelva / Neavassdraget der som en åpen invitasjon.

Etter å ha bygd rene elvekraftverk ved Leirfossen nederst i Nidelva, kom behovet for magasinering av vann for å øke kraftforsyningen vinterstid. Da falt blikket på Selbusjøen og fjellvatna i Tydal.

Selbusjøen har vært oppdemt siden 1919. Okkupasjonsmakten fikk fullføre oppdemminga av Stugusjøen og Essandsjøen. Begge anleggene sto ferdig i 1940 og reddet Trondheims befolkning fra strømkrise vinteren -41.

Neas kilder, Sylsjøen, på svensk side var ferdig oppdemt i 1952. Dette var også det første samarbeidsprosjektet om kraftutbygging mellom Sverige og Norge.
Foto Anne Kristin Slind

PÅ 60-tallet sto Græslidammen og Hegsetdammen ferdig og Stugusjøen fikk ny demning.

Nesjødammen sto ferdig i 1971. Den ble bygget slik at Essandsjøen mellom kote 723 og 729 flyter sammen med Nesjøen, og samlet danner de i dag det største vannmagasinet i Neavasdraget på 66 kvadrattkilometer.

En slik omfattende regulering har selvsagt påvirket fisket. Trondheim Energi, som er eier og utbygger, slipper årlig ut store mengder yngel. Det er også de som har bygget terskler i de stille partiene i Selbu, slik at Nea har fått tilbake sitt vannspeil og gode fiskekulper.

Magasiner


Navn Byggeår Høyeste
m.o.h.		 Laveste
m.o.h		 Volum
mill .kubikkm
Sylsjøen 1952 851 831 187
Falksjøen 1974 825 824,5 0,5
Finnkoisjøen 1971 769 758 42
Nesjøen 1970 729 706 582
Vessingsjøen 1959 674 659 37
Stugusjøen 1940 (1967) 603,3 599 52
Sellisjøen 1964 499,3 494,3 1
Græslimagasinet 1964 289 285 1
Bjørgabassenget (Hegsetdam) 1962 255 249 4
Selbusjøen 1919 161,3 155 348
Se grafisk skisse over reguleringen.

Kilde: Kraftutbyggingshistoria i Tydal 1940-2000, utgiver Tydal Kommune